Råk`s historie
Historie tilbake til svartedauen
Det første gårdsbruket i Råkvåg het opprinnelig Hals. Etter svartedauen dukket gården opp under navnet Raak, som bl.a. betyr krøttersti, men her betyr nok ordet heller gressgang eller beitemark.
Yttre Raak
Christoper Olsen Foss, født 1729 i Stadsbygd, fikk 13. mai 1772 skjøte på eiendommen Yttre Raak av kommuneråd Hans Holtermann for en kjøpesum på 2500 riksdaler. 29 mars 1773 fremsto han for retten i Trondheim og begjærte borgerskap som utliggerborger på Raak, noe han ble bevilget av magistraten. Kausjonist var kjøpmann Hans Nissen. Å få borgerskap var av stor betydning for å kunne drive virksomhet..
Handelsvirksomhet og gjestgiveri
På gården ble det drevet handelsvirksomhet og gjestgiveri. Det var fiske og egne notbruk for sildefiske. Christoper Olsen Foss døde i 1801 som kårmann på gården.
Gården og virksomheten ble ført videre av kommende generasjoner. I 1854 ble gården delt mellom 4 brødre, Aage, Cornelius, Simeon og Petter.
De to gårdene på Råk Yttre
Det gamle våningshuset på Råk ble delt på midten og flyttet litt fra hverandre. Brødrene Aage og Cornelius bygget på hver sin ende og bygget opp de to gårdene som i dag ligger på Råk.
Gården Berge
På vest side av Høvågen bygget Simeon opp gården Berge. I dag er det Rissa kommune som eier det meste av gjenværende arealer fra gården. Sentrumsnære arealer er utbygget til boligformål (Vorpvikan), handel, sykehjem og friområder som på Øykskjæret. Bygningsmassen på tunet er i privat eie.
Vorphaugen
På øst side av Vågen bygget Petter opp gården Vorphaugen. Også her ble det drevet utstrakt handelsviksomhet helt frem til de siste år. Fiske var for alle gårdene en viktig næring.
Priser for bevertning og overnatting
Bildet ovenfor er mulig fra 1897 og tatt fra sør side av Råk. Her er de to gårdene på Råk nærmest mot sør. Berge og Vorphaugen på henholdsvis vestre og østre side av Høvågen som var navnet på indre del av Vågen
Råk`s historie
Historie tilbake til svartedauen
Det første gårdsbruket i Råkvåg het opprinnelig Hals. Etter svartedauen dukket gården opp under navnet Raak, som bl.a. betyr krøttersti, men her betyr nok ordet heller gressgang eller beitemark.
Yttre Raak
Christoper Olsen Foss, født 1729 i Stadsbygd, fikk 13. mai 1772 skjøte på eiendommen Yttre Raak av kommuneråd Hans Holtermann for en kjøpesum på 2500 riksdaler. 29 mars 1773 fremsto han for retten i Trondheim og begjærte borgerskap som utliggerborger på Raak, noe han ble bevilget av magistraten. Kausjonist var kjøpmann Hans Nissen.
Å få borgerskap var av stor betydning for å kunne drive virksomhet..
Handelsvirksomhet og gjestgiveri
På gården ble det drevet handelsvirksomhet og gjestgiveri. Det var fiske og egne notbruk for sildefiske. Christoper Olsen Foss døde i 1801 som kårmann på gården.
Gården og virksomheten ble ført videre av kommende generasjoner. I 1854 ble gården delt mellom 4 brødre, Aage, Cornelius, Simeon og Petter.
De to gårdene på Råk Yttre
Det gamle våningshuset på Råk ble delt på midten og flyttet litt fra hverandre. Brødrene Aage og Cornelius bygget på hver sin ende og bygget opp de to gårdene som i dag ligger på Råk.
Gården Berge
På vest side av Høvågen bygget Simeon opp gården Berge. I dag er det Rissa kommune som eier det meste av gjenværende arealer fra gården.
Sentrumsnære arealer er utbygget til boligformål (Vorpvikan), handel, sykehjem og friområder som på Øykskjæret. Bygningsmassen på tunet er i privat eie.
Vorphaugen
På øst side av Vågen bygget Petter opp gården Vorphaugen. Også her ble det drevet utstrakt handelsviksomhet helt frem til de siste år. Fiske var for alle gårdene en viktig næring.
Priser for bevertning og overnatting
Bildet ovenfor er mulig fra 1897 og tatt fra sør side av Råk. Her er de to gårdene på Råk nærmest mot sør. Berge og Vorphaugen på henholdsvis vestre og østre side av Høvågen som var navnet på indre del av Vågen